Fordi jeg synes det er spennende hvordan naturen, spesielt kroppen, er skrudd sammen. I tillegg hadde jeg lyst til å ha en jobb hvor jeg føler at jeg har mulighet til å gjøre en forskjell i verden: For eksempel finne ut noe nytt om hjernen som kan bidra til bedre behandling av sykdom.
Ja litt, fordi jeg ikke hadde realfag fra videregående. Dermed manglet jeg en del basiskunnskap og måtte lese litt videregående pensum ved siden av.
Da jeg begynte på masterstudiet måtte jeg velge en forskningsgruppe hvor jeg skulle gjøre masteroppgaven min, og det var egentlig ganske tilfeldig at jeg endte opp i den forskningsgruppen hvor jeg er nå. Jeg trives godt i denne gruppen - hvor det er veldig hyggelige folk og spennende forskningsprosjekter.
Jobben min er å forske på hjernen. Jeg er interessert i hvordan hjernecellene tilpasser seg endringer i energinivå (for eksempel lavt sukkernivå). Dette er viktig for å forstå hva som skjer i hjernen for eksempel i diabetes eller cerebral parese.
Det beste med jobben min er at den er variert: Jeg gjør forsøk på laben, sitter litt i mikroskopet, eller så sitter jeg på kontoret hvor jeg analyserer data, skriver vitenskapelige artikler eller leser om hjernen. Dette gjør at jeg hele tiden lærer nye ting. I tillegg reiser jeg noen ganger i året på konferanser i Norge og utlandet. Det er også gode muligheter for å reise på utveksling til utlandet. Selv har jeg vært nesten to år i London.
Man må være nøyaktig og tålmodig for å få gode forskningsresultater. Eksperimentene virker sjelden ved første forsøk, og hvis man slurver eller ikke noterer nøyaktig hva man har gjort, er resultatene verdiløse. Det er også bra å være kreativ for å komme på nye ideer. Til slutt er det viktig at man er engasjert og synes forskningen er interessant
Jeg hadde ikke realfag som studieretning i videregående, hadde bare det obligatoriske av realfag. Likte veldig godt biologi og syntes matte var okei men likte ikke kjemi og fysikk.
Det er mange muligheter som molekylærbiolog, og jeg tror det kan være lærerikt å prøve flere typer jobber i løpet av karrieren. Jeg kunne kanskje tenke meg å snuse litt på det private næringsliv, for eksempel som rådgiver i et legemiddelfirma.
At veien blir til mens man går, og at man må være litt mer offensiv for å finne ut hva man vil: Oppsøke ulike arbeidssteder, snakke med folk der, kanskje prøve å få relevante deltidsjobber.
Ofte er det vanskelig å vite hva slags jobber man kan få etter endt utdanning (spesielt for universitetsutdanning hvor man får en grad og ikke et yrke). Hvis man lurer på dette, anbefaler jeg å prøve å kontakte folk som har den utdanningen og se hvor de har endt opp. Dette rollemodellbyrået er et bra sted å begynne. Det går også an å snakke med studieveileder på skolen, men det er ikke alltid de vet så mye.
Jeg bor på Nordberg sammen med kjæresten min som også er forsker og kommer fra Belgia. På fritiden driver jeg med fjellklatring, sang og er sammen med venner.
Innen biologiske og medisinske fag er det flertall av jenter for tiden. Likevel er guttene ofte mer frempå, og foreløpig er det flest gutter i toppstillingene. Jeg opplever det stort sett positivt å være jente, men merker at vi av og til kommer bak i køen fordi vi bruker lengre tid på karriereveien på grunn av fødselspermisjon og lignende.
Logg inn for å gjøre endringer i profilen din. Send oss en e-post hvis du mangler brukernavn og passord så ordner vi det for deg!