Jeg har alltid vært glad i alle typer naturfag og vitenskap, så jeg tror jeg ville ha trivdes godt med en hvilken som helst sivilingeniørutdanning eller annet masterstudium i realfag. Men i og med at programmering er en hobby som jeg uansett ville ha drevet mye med, tenkte jeg at dét ville være et godt utdannings- og yrkesvalg.
Det at jeg allerede hadde programmert i mange år var en stor fordel. Akkurat datateknikkstudiet er litt spesielt fordi hovedaktiviteten, nemlig programmering, er noe helt nytt for de aller fleste, og det krever en helt ny tenkemåte som det tar lang tid å bli komfortabel med. Det at jeg hadde et stort forsprang her gjorde at jeg kunne bruke mer tid på fag jeg ikke kunne så godt, og åpnet også for at jeg kunne få stillinger som assistentforeleser i forskjellige fag tidligere enn vanlig. Ulempen med at jeg har tatt ting forholdsvis lett er at jeg ikke akkurat har opparbeidet meg en vane med å jobbe jevnt og trutt over lengre tid, så dét var en utfordring da jeg kom ut i arbeidslivet.
Jeg jobber for et IT-konsulentfirma som heter Bekk Consulting AS. At vi er konsulenter vil si at vi blir leid ut, ofte i grupper, til andre firmaer (eller til staten) som trenger å få laget dataprogrammer og nettsider. Dette betyr at jeg får bruke mesteparten av dagen på programmering, som er noe jeg uansett ville ha brukt mye tid på.
Jeg føler meg priviligert som får lov til å ha hobbyen min som jobb. Jeg har mange veldig flinke og trivelige kollegaer, og vi utfordrer hverandre hele tiden og lærer mye av hverandre.
Evnen til å analysere en problemstilling og konstruere en løsning ved hjelp av de verktøyene som er tilgjengelige. Programmering er en veldig kreativ prosess hvor man må tenke på datamaskinens vilkår for å instruere maskinen om hva vi ønsker at den skal gjøre. Når man jobber i et konsulentfirma, er det også viktig at man er flink til å kommunisere, både med kollegene sine og med kunden, slik at man faktisk lager det som kunden trenger (som ikke alltid er det samme som det kunden tror den trenger...)
Spennende, men ikke utfordrende nok. Jeg småleste litt grunnleggende universitetsmatematikk på egen hånd, og ville ha satt pris på bedre informasjon om hva man burde lese på for å forberede seg best mulig til universitetet (det er et betydelig sprang fra videregående matematikk til universitetsmatematikk).
Lærer, da jeg er veldig glad i å undervise. Og selv om jeg ikke ser for meg en forskerkarriere, holder jeg muligheten åpen for å ta en doktorgrad en gang. Dessuten hadde jeg nok trivdes i de fleste realfagsorienterte yrker.
At det stilles atskillig større krav til deg på universitetet og i arbeidslivet enn det gjør på videregående. Dessuten skulle jeg gjerne ha visst mer om de tilgjengelige studieretningene (jeg visste faktisk ikke om at det gikk ann å studere programmering; jeg bare hadde det som hobby og tenkte at jeg skulle studere "noe med realfag").
Prøv å undersøke hva utdanningen egentlig går ut på (det er mange som får seg en overraskelse etter å ha valgt utdanning basert på navnet og skumlesing av studiekatalogen), og hva slags jobber man kan få i etterkant. Du bør tenke over hva det er som driver deg, hva som gjør deg nysgjerrig, og hva synes du er gøy og givende å holde på med. I dataverdenen kan man lære seg utrolig mye på egenhånd hvis man bare sitter og leker seg med maskinen, og det gjelder nok i de fleste bransjer at man er flink på det man synes er morsomt.
Jeg er mye ute med venner. Jeg trivdes så godt som student i Trondheim at jeg skaffet jobb der i byen, og jeg jobber fortsatt på Studentersamfundet og er mye sammen med studentene, og jeg underviser fremdeles på NTNU. I ledige stunder spiller jeg klassisk piano.
Logg inn for å gjøre endringer i profilen din. Send oss en e-post hvis du mangler brukernavn og passord så ordner vi det for deg!