Ole Andreas Alsos

Hvorfor valgte du denne utdanningen?

Som barn var Tekniske Museum noe av det kuleste jeg kunne besøke. Da jeg var ungdom var jeg godt over middels interessert i data, og likte å utforske mulighetene som datamaskinen gav. Dessuten var jeg ganske kreativ og brukte mye tid på dataprogrammer som lot meg lage og manipulere bilder. Derfor valgte jeg sivilingeniørstudiet i datateknikk ved NTNU.

I starten av datastudiet hadde vi mange ulike fag og et hav av mulige retninger og fordypninger. Jeg var usikker på hvilken jeg skulle velge. Etter den første forelesningen vi hadde om brukervennlighet og brukergrensesnitt var jeg ikke lenger i tvil om hva jeg ville jobbe med; jeg skulle bli ekspert på å lage datasystemer som var så enkle å bruke at selv våre bestemødre kunne bruke de!

Synes du utdanningen var krevende/vanskelig?

Utdanningen ved NTNU var forholdsvis krevende og utfordrende. Det krevde en god del fokus og arbeid, lite kom gratis. Samtidig var det utrolig morsomt, og man fikk en sterk følelse av mestring etter hvert som man behersket vanskelige fag. Jeg fant fort ut at å jobbe med fagene sammen med mine klassekamerater var mye lettere enn å sitte og plages på egen hånd.

Fortell litt om jobben din!

Etter datastudiet fikk jeg jobb i Oslo i konsulentbransjen som en slags rådgiver i brukervennlighet. Etter to år ble jeg bedt av en professor på NTNU om å begynne på doktorgradsstudier. Det kunne jeg ikke si nei til! Det ville gi meg en mulighet til å bli enda bedre på det jeg ønsket å jobbe med. Jobben min som doktorgradsstipendiat kan godt sees på som en slags forskerutdannelse for å bli en flink forsker.

Det jeg forsker på er brukervennlighet; hvordan vi kan lage datasystemer som er så enkle at selv vår bestemor kan bruke de. For å finne ut det får vi vanlige folk til å prøve ut datasystemene vi vil forbedre, mens vi sitter ved siden av og ser på. Ved å analysere måten de bruker systemet finner vi ut hva vi må gjøre for at det skal bli enklere å bruke; for eksempel hvor knappene bør ligge, hva som må stå på de, hvilken farge de må ha, og så videre.

Hva er det beste med din jobb?

Det beste med jobben som doktorgradsstipendiat er at det er utrolig spennende og motiverende å gjøre ting som du vet at ingen andre i hele verden har gjort før deg! Dessuten er den utrolig fleksibel og fri; du bestemmer i forbausende stor grad selv hva du vil jobbe med og når du vil jobbe. Du får dessuten reise verden rundt for å dra på konferanser, der man forteller andre forskere hva man har funnet ut siden sist.

Hvilke egenskaper har du mest bruk for i jobben?

I jobben min må man være strukturert og følge planene man legger. Man bør også være ekstremt analytisk og god til å skrive på engelsk. Jeg var ikke noe av dette da jeg begynte på doktorgraden, men vi mennesker er ganske fantastiske vi lærer og tilpasser oss overraskende fort.  Ganske overraskende har jeg også hatt stor nytte av all den tiden jeg kastet bort på unyttige ting, som for eksempel bildemanipulering (i programmer som for eksempel Photoshop) i min ungdom. Dessuten var jeg i russetiden redaktør for russeavisen. Det har jeg også dratt stor nytte av. Til sammen har det gjort at jeg har blitt ganske flink til å gjøre forskningsresultatene mine tiltalende og forståelig for andre.

Hva tror du er den største misforståelsen når det gjelder realfag og teknologisk utdanning?

Talent er ikke noe man har, men noe man skaper. Jeg har inntrykk av at mange tror man må være supersmart for å lykkes med fag som matte og fysikk. Det er bare tull. Min egen erfaring og fra folk jeg kjenner tyder på at det man først og fremst trenger, er motivasjon og evne til å arbeide hardt. Faktisk kjenner jeg flere som lykkes veldig godt i jobber der matematikk er sentralt, ikke fordi de var mattetalenter på videregående (tvert i mot!), men fordi de er sosialt intelligente, jobber hardt og har en sterk indre motivasjon.

Hvordan opplevde du realfagene i videregående?

Språk- og samfunnsfagene syntes jeg var litt kjedelige. Det fantes liksom ikke noen definitive svar! Realfagene syntes jeg var morsomme. Selv om de ikke alltid var like lette, var følelsen av å mestre vanskelige oppgaver veldig motiverende.

Hvis du skulle hatt en annen jobb, hva kunne du tenkt deg?

Hvis jeg skulle valgt studier på nytt ville produktdesign på NTNU vært en god kandidat. Da kunne jeg fått meg jobb som produktdesigner en som designer og utformer nye, enkle og smarte ting som folk trenger, alt fra kaffemaskiner til sportsbiler.

Er det noe du vet i dag som du gjerne skulle ha visst da du var 16?

Jeg skulle gjerne ha vært litt mer bevisst på hvor viktig øvelse er for å bli dyktig til noe. Hvis man vil bli virkelig god til å svømme må man legge ned betydelig innsats i svømmehallen. Samtidig, hvis man vil bli god i fag som matematikk må man bryne seg på mange og varierte mattenøtter. Hadde jeg vært like bevisst på dette da jeg var ung, ville jeg ha lagt langt mer innsats i det jeg ville bli god på.

Hvilket tips vil du gi til unge som skal velge utdanning?

Drømmer endrer seg. Det man ville bli som voksen da man gikk på barneskolen, er sjelden det samme som det man vil bli når man er voksen. Derfor kan det være lurt å bygge enn grunnmur som tåler mange slags bygg. Realfag er en grunnmur som åpner opp for mange muligheter når det gjelder arbeid. Selv om jeg ikke er så opptatt av lønn, ser jeg at lønnsnivået i bedrifter som baserer seg på realfag og teknologi er høyt i forhold til andre typer bedrifter. Det er selvfølgelig også viktig å gjøre noe man er motivert til, noe man brenner for.

Fortell litt om deg selv og om dine interesser utenom jobben!

Jeg bor i Trondheim sammen med min samboer og våre to små sønner. Jeg har vært aktiv i idrett, og har drevet på med svømming, undervannsrugby og marinefemkamp. Nå har jeg trådt inn i de aktive mosjonisters rekker og liker best å løpe eller gå på ski i marka. Jeg liker også godt å padle havkajakk, surfe og fridykke (men jeg hater kaldt vann). Jeg er en ivrig amatørfotograf, en hobby jeg skulle ønske jeg hadde enda mer tid til.