Lise Lyngsnes Randeberg

Hvorfor valgte du denne utdanningen?

Det som fikk meg til å velge siv.ing utdanning var flere ting. Jeg hadde en ganske mye eldre bror som gikk naturfaglinja på videregående. Jeg var ofte inne på rommet hans mens han gjorde lekser, og ble utrolig fascinert da jeg så ham demontere en reke og lime delene fast på et ark som en del av en biologilekse. Jeg tror dette var den første inspirasjonen. Senere fikk jeg en utrolig bra og allsidig mattelærer på ungdomsskolen. Han underviste i matematikk, skolekjøkken og drama, og gjorde det på en veldig flott måte hvor man fikk litt av alle fagene i ulike settinger.

Den siste inspiratoren for meg var fysikklæreren fra videregående. Han var selv utdannet sivilingeniør, og kunne gi skikkelig informasjon om studiet, i tillegg til at han formidlet fysikken på en interessant og inspirerende måte. Disse tingene gjorde meg nysgjerrig på sivilingeniørstudiet. Jeg visste imidlertid ikke så mye om de ulike mulighetene og retningene. Det var nokså, men ikke helt tilfeldig, hvilken linje jeg til slutt prioriterte på topp.

Grunnen til at fysikk og matematikk havnet øverst på min liste var at jeg leste brosjyren om studiet og oppdaget at dersom man studerte biofysikk så kunne man jobbe med medisinsk teknologi, og det hørtes spennende ut. Det var også viktig for meg å velge en utdanning der jeg kunne jobbe med noe som gir mening og betyr noe, og hvor man kan gjøre en forskjell. I ettertid har jeg innsett at jeg kunne ha endt opp med å jobbe med det samme som jeg gjør i dag også om jeg hadde valgt andre linjer innenfor sivilingeniørstudiet. 

Synes du utdanningen var krevende/vanskelig?

Jeg synes de første to-tre årene var tøffe. Disse årene var fulle av grunnleggende basisfag og ikke fag fra det området jeg ønsket å fordype meg innenfor. I tillegg var timeplanen full av forelesninger, øvinger og lab, slik at det var lite tid til å ta igjen ting om man for eksempel hadde vært syk. Jeg synes også det var krevende å skulle levere inn øvinger i mange fag hver uke. Jeg blomstret først virkelig opp da jeg fikk jobbe selvstendig med egne forskningsrelaterte oppgaver helt mot slutten av studiet.

Fortell litt om jobben din!

Etter sivilingenørstudiet gikk jeg rett over i et doktorgradsstudium og jobb som stipendiat. Jeg koste meg skikkelig i doktorgradsperioden siden jeg fikk jobbe med forskning innenfor det som interesserer meg mest.
Etter at jeg var ferdig med doktorgraden jobbet jeg først et år som forsker før jeg fikk en postdoktorstilling. En postdoktor er en person som har tatt en doktorgrad, og som fortsetter å jobbe med forskning på universitetet (eller høgskole). Postdoktorjobben er ganske lik som å jobbe med en doktorgrad siden man jobber med forskning hele tiden. Hverken doktorgradsstipendiat eller postdoktor er faste jobber, så da postdoktorperioden min på tre år nærmet seg slutten så måtte jeg finne på noe annet. Jeg fikk tilslutt en stilling som førsteamanuensis innenfor mitt spesialområde biomedisinsk optikk. Denne stillingen ble opprettett speielt for meg, siden NTNU ville beholde meg og kompetansen min.

Jobben min er en blanding av forskning og undervisning. Jeg forsker på medisinsk teknologi og underviser for studenter i siv.ing studiet. Jeg trives godt med å jobbe med mennesker både i undervisningen og i forskningen min. Jeg jobber med mange ulike forskningsprosjekter. Blant annet har jeg jobbet mye med å finne ut hvordan vi kan bruke lys til medisinsk diagnostikk. Jeg har for eksempel vært med på å utvikle en metode for å bestemme alderen til blåmerker på huden. Dette gjøres ved at vi lyser på huden og så analyserer det lyset som reflekteres.  Denne målingen brukes sammen med en matematisk modell av huden og blåmerket til å bestemme alderen på skaden.  Dette kan vært viktig for eksempel i forbindelse med volds- og mishandlingssaker.

Som førsteamanuensis har jeg ansvaret for min forskning og undervisning. Jeg har også ansvar for å veilede studenter og doktorgradsstipendiater, på den måten er jeg også forskningsleder.

Hva er det beste med din jobb?

Jeg har fått drømmejobben og håper jeg kan klare å kvalifisere meg til å bli professor med tiden.

Hvilke egenskaper har du mest bruk for i jobben?

Innenfor forskning er det bruk for mange ulike peronlighetstyper med forskjellige egenskaper. Det som er viktig er å bygge et team som helhetlig sett har den beste sjansen for å lykkes. Dersom jeg skal beskrive meg selv så er jeg kreativ, grundig og målbevisst (om jeg er motivert nok). Jeg er ikke redd for å ta ansvar eller for å gi ansvar til andre gjennom å delegere. Jeg er et kreativt rotehode, og er avhengig av å ha ryddige mennesker rundt meg. Ellers er jeg nok en utpreget idealist, og det tror jeg nok er en fordel om man skal jobbe med forskning.

Hva tror du er den største misforståelsen når det gjelder realfag og teknologisk utdanning?

Jeg tror vi har for stor trang til å putte folk i bås gjennom utsagn at typen "dersom man er sivilingeniør, så er man...".  Jeg synes det er feil å knytte en spesiell type personlighet til en bestemt utdanning, og å bygge opp et image rundt utdanningen basert på slike utsagn. For meg er det viktig hva man gjør og ikke hvordan man er. Disse utdanningene har en solid faglig basis, og så lenge du fikser selve realfagene, så er det plass til alle typer personligheter.

Hva du bruker utdanningen til og hvilken jobb du får etterpå er i stor grad av gitt de begrensningene du legger på deg selv inne i ditt eget hode. Du får et godt og ganske generelt utgangspunkt, resten er opp til deg selv.

Hvordan opplevde du realfagene i videregående?

Jeg hadde full fordypning i matematikk og fysikk. Kjemi hadde jeg til og med andreklasse på videregående. Jeg var egentlig flinkere i andre fag enn realfag. Jeg var best i norsk og språkfag, men realfagene var mer interessante for meg. Jeg slet til tider med motivasjonen for matematikk, men klarte å ta meg selv i nakken det siste halvåret og fikk til slutt gode resultater. Dette har også noe å gjøre med at jeg var mye syk da jeg gikk på videregående, og fikk problemer med å henge med på matematikken av den grunn.

Fysikk var definitivt et av de mest interessante fagene mine på videregående. Dette tror jeg var mye på grunn av at vi hadde en fantastisk flink lærer som klarte å gjøre faget morsomt og inspirerende. Kjemi husker jeg ikke så mye av, kanskje det var derfor jeg ikke tok det faget det siste året på videregående. Jeg husker læreren, men ikke faget.

Hvis du skulle hatt en annen jobb, hva kunne du tenkt deg?

Oj, dette er et vanskelig spørsmål... Jeg har jo drømmejobben! Da jeg gikk på videregående drømte jeg om å bli forfatter, så kanskje det kunne ha vært et alternativ? Jeg vuderte også medisinstudiet, og kom så langt som til at jeg søkte og kom inn. Jeg fant ut i siste øyeblikk at det ikke var noe for meg, og takket nei til plassen. Kanskje jeg kunne ha blitt en OK lege også? Jeg er likevel glad for at jeg ikke valgte det, selv om de på mange måter kunne ha vært en fordel om man jobber med medisinske problemstillinger.

Er det noe du vet i dag som du gjerne skulle ha visst da du var 16?

Jeg skulle gjerne ha visst at verden ikke var så svart/hvit som jeg trodde den var.
Valgene du gjør trenger ikke å være for resten av livet, selv om noen av dem gjør veien mer humpete enn nødvendig om du skulle ombestemme deg.

Hvilket tips vil du gi til unge som skal velge utdanning?

Velg noe du har evner til, og som du har lyst til. Det er viktig å være motivert om man skal ta en lengre utdanning, men de faglige forutsetningene er også viktige. Det er ikke noen vits i å ha urealistiske forventninger til seg selv, det gjør bare at du blir ulykkelig og at hverdagen blir et slit.

Det er også mange som undervurderer seg selv, og ikke tror de er flinke nok. Hva om du er en av dem? Kanskje du kunne ha gjort noe annet, bare du hadde prøvd litt mer? Be om råd hos noen voksne du stoler på, men ta til slutt valget selv. Hva med å forsøke å finne noen som har det yrket du ønsker deg og spørre dem direkte?

Fortell litt om deg selv og om dine interesser utenom jobben!

Jeg bor i Trondheim, er gift og har tre barn. To av ungene mine ble født mens jeg var student og den tredje mens jeg jobbet med doktorgraden. I tillegg til jobben min har jeg en del frivillige verv. Jeg er tillitsvalgt i Tekna, og dette tar ganske mye av tida mi. Tekna er et viktig sosialt nettverk for meg, i tillegg til at jeg får jobbet med områder som engasjerer meg, som for eksempel forskningspolitikk.

Jeg bruker også mye tid på å følge opp ungene mine og deres fritidsinteresser. Jeg er ofte å finne på fotballtrening eller på friidrettsbanen med ungene. Jeg sitter også i styret for friidrettsgruppa i idrettslaget. Tida som er til overs brukes på hytta ved sjøen eller på tur i skogen. Jobben min gjør at jeg reiser ganske mye rundt omkring i verden, og jeg liker derfor å være hjemme med familien når jeg har fri.

Hvordan har du opplevd å være jente i din jobb og utdanning?

På videregående var det få jenter som hadde full fordypning i fysikk. På den tiden syntes jeg det var litt rart at ikke flere valgte fysikk, men tenkte ikke så mye over det.

Da jeg var student hadde fysikk og matematikk en relativt høy jenteandel, så dette ble ikke et tema der heller. Biofysikk hadde ca. 50/50 med jenter og gutter, så heller ikke her ble kjønn et tema. Da jeg begynte på doktorgraden flyttet jeg til et annet fakultet og et annet fagområde. Det instituttet jeg kom til hadde svært få jenter (og har det ennå). Jeg ble kjempegodt mottatt og har aldri opplevd problemer med noen av profesorene på instituttet mitt. Det kan være en utfordring å balansere synlighet både innad og utad. Som en av få jenter blir man veldig synlig i enkelte sammenhenger og helt usynlig i andre. Dette krever at man vet hva man vil og hvem man er, og at man tør å si fra og stå for egne valg.

Det er uansett fint å være jente innenfor mitt fag, og internasjonalt blir mange imponert av at jeg har klart å kombinere denne typen jobb og familie. Det tror jeg ikke ville ha vært like enkelt i et annet land som det er i Norge. Jeg trives i jobben min og har aldri virkelig angret på de valgene jeg har tatt, selv om jeg noen ganger har vært litt frustrert...