Ronny Kjelsberg

Hvorfor valgte du denne utdanningen?

Det var vel strengt tatt en nysgjerrighet rundt å finne ut hvordan verden egentlig hang sammen - et ønske om å kunne fravriste naturen dens innerste hemmeligheter. Og så hadde jeg selvsagt forlest meg litt på gamle Jules Verne-romaner, hvor menn (ja, det var nok bare menn) med naturvitenskapelig utdanning ikke var virkelighetsfjerne nerder, men handlingsføre og kunnskapsrike aktører som ordnet opp i problemene. I motsetning til kanskje de fleste var jeg opptatt av vitenskap fra rimelig ung alder, og siktet meg inn mot en cand.scient-utdanning i fysikk allerede fra ungdomsskolen. Og så skjedde det liksom aldri noe som fikk meg til å skifte mening.  (I motsetning til dagens glossy reklamefoldere om alle studier, fikk vi den gang en liten samlende blå bok som på nøkternt vis oppsummerte de ulike mulige utdanningsvalg i kongeriket. Det gjorde det kanskje enklere både å orientere seg og ta et kvalifisert valg.)

Synes du utdanningen var krevende/vanskelig?

Jeg tror vel at utdanningen var som alle andre – både vanskelig og enkel. På de frie universitetsstudiene kan man jo i stor grad plukke fag selv og sette dem sammen til en grad, og det vil selvsagt være noen fag som er tøffere enn andre, noe som igjen avhenger av din egen fagbakgrunn. Det jeg uansett observerte den gangen og som jeg har observert som foreleser senere, er at det ikke nødvendigvis er det å være "genial" som hjelper for å lykkes. De som kommer seg igjennom på den beste måten er ofte de som er mest disiplinerte, og som klarer å jobbe mer eller mindre jevnt med fagene selv om de ikke har noen som henger over seg og tvinger dem. Nå kan det selvsagt være vanskeligere å motivere seg for å jobbe når man føler det er tungt og ikke går særlig framover, men min egen erfaring tilsier at det er få følelser som er så tilfredsstillende som når du plutselig slår hull i veggen, etter å ha stått lenge og stanget hodet i den. Og plutselig ser det som før var så ugjennomtrengelig vanvittig enkelt ut. I motsetning av hva mange tror (men kanskje ikke sier så ofte høyt) er det få ting som kommer enkelt som er verdt å kunne.

Fortell litt om jobben din!

I hovedsak handler jobben min i dag om å undervise fysikk til ingeniørstudenter. Få ting kan vel være mer spennende enn å gi unge engasjerte studenter mulighet til å skaffe seg innsikt i naturens og universets mysterier – og ikke minst regne på dem. Ellers har jeg også innimellom undervist litt matematikk, og selv om mange kanskje ikke tenker slik på det, er matematikk på mange måter det mest allmendannende faget av alle. Det er på mange måter formalisert logikk satt i system. Du lærer deg å tenke rett og slett, og det er noe du har bruk for senere i livet uansett hva du skal gjøre. Og så har du jo som vitenskapelig ansatt på en høgskole også mulighet for å koble deg på forskings- og utviklingsprosjekter av ymse slag, og delta i en faglig debatt på et nivå du kanskje ikke kan alle andre steder. (Selv om jeg har valgt å bruke så mye tid på tillitsvalgtarbeid at jeg knapt får så mye tid til det – men fagforeningsjobbing er viktig og givende det også! Svært viktig, og svært givende.)

Hva er det beste med din jobb?

Kanskje å være en del av et miljø med faglig fokus med høyt utdannede og engasjerte kolleger og med motiverte studenter med lærelyst. Eller kanskje er det den relativt store friheten du tross alt har (selv om akademia er blitt litt mer studiepoengsfabrikk de senere årene) i å styre og legge opp din egen arbeidsdag. Kanskje en kombinasjon?

Hvilke egenskaper har du mest bruk for i jobben?

Sånn rent bortsett fra det faglige som du forhåpentligvis har fått gjennom utdanningen, er kommunikasjon fryktelig viktig. Og ikke minst å forsøke å forstå hva som kan være vanskelig å forstå for de som forstår omtrent så mye som du forsto for et tiår eller to siden, om du forstår!

Hva tror du er den største misforståelsen når det gjelder realfag og teknologisk utdanning?

At det er så fryktelig mye vanskeligere enn andre fag, og at alle som driver med det er sære nerder som bare driver med cosplay og leser amerikanske superheltserier på fritida. Fag hvor matematikk er arbeidsspråket ser selvsagt uforståelige ut dersom du ikke har lært deg matematikken, men de er ikke verre enn f.eks. gresk for en som ikke har lært seg gresk. Så bare lær deg matematikk.

Hvordan opplevde du realfagene i videregående?

Den største overgangen fra videregående til universitetet var kanskje det at realfagende på videregående virket så enkle (ikke nødvendigvis i betydningen "lette") og strukturerte, og begrensede i tema i forhold. Matematikk på videregående tar jo for seg bare noen bittesmå områder av det som man tenker på som matematikk på universitetet, og likedan er det med andre realfag (om enn kanskje ikke i like enorm grad). Det jeg tror videregående ikke forbereder deg på er hvor kreative og kaotiske realfag kan være. Mange tenker på realfag som at "det finnes en rett løsning, med to strek under svaret", men det er slett ikke nødvendigvis slik det er. Det som kanskje virkelig gjorde at jeg fikk vekket en voldsom interesse for fysikk, var den moderne fysikken vi så vidt fikk snuse på på videregående. Den opplevelsen, både ved å få innsikt i relativitetsteori og kvantefysikk, av at ting du hadde tatt for gitt hele livet (som f.eks. lineær tid), ikke stemmer i det hele tatt er mektig, og utvider virkelig horisonten.

Hvis du skulle hatt en annen jobb, hva kunne du tenkt deg?

Si det. Jeg kunne sikkert hatt det gøy også med en mer forskingsorientert jobb innenfor akademia, og kunne nok godt tenkt meg å jobbe litt med spørsmål i skjæringspunktet teknologi/samfunn (Hva vil f.eks. ny datateknologi ha å bety for de økonomiske modellene samfunnet vårt er bygget på?). Eller kanskje forsknings- og utdanningsminister. Det hadde vært fint å fått muligheten til å rydde litt opp i de idiotiske målstyrings- og insentivsystemene deler av utdanningssystemet vårt er underlagt.

Er det noe du vet i dag som du gjerne skulle ha visst da du var 16?

En del ting om jenter, som det kanskje ikke passer seg å ta opp her, men ellers hadde jeg vel sagt til mitt 16-årige selv at jeg godt kunne senke skuldrene litt. Svært mange av de tingene man går og bekymrer seg for når man er 16, viser seg noen år senere å ikke være så farlige likevel. (Men det gjelder selvsagt ikke alle ting – miljøproblemer er noe som mange ungdom er opptatt av og som en enorm vitenskapelig konsensus viser at virkelig er bekymringsfullt, har den litt eldre generasjonen en tendens til å bekymre seg litt for lite om.) Ungdomstida er jo for mange ei tid med sterkt konformitetspress, som kan være vanskelig for en del, men dette blir bedre etter hvert (for noen allerede på videregående, for andre på universitetet). Helt andre ting blir viktige. Pust ut. Det går over.

Hvilket tips vil du gi til unge som skal velge utdanning?

Ikke la deg blende av reklame og enkle løsninger. Høres det for godt ut til å være sant, er det stort sett ikke sant. Søk deg inn mot et seriøst studium, som du tror passer for deg etter en nøktern vurdering, om det nå er fysikk, informatikk, filosofi, sosiologi eller fransk. Og ikke glem at du må regne med jobbing, uansett hva du velger, og at det er en stor fordel å komme deg inn i et studiemiljø. Det er god hjelp i å jobbe sammen med fag, og også å ha noen studentkolleger å være sosiale med på fritida. Men dette sosiale må selvsagt komme i tillegg til, og ikke i stedet for det faglige arbeidet…

Fortell litt om deg selv og om dine interesser utenom jobben!

Jeg trådde mine barnesko på en liten bondegård i Hitterdalen, utenfor Røros, i tjukke sokker, i 20-40 minusgrader. Etter fysikkutdanningen ved NTNU, begynte jeg som sagt å jobbe med undervisningsoppgaver på HiST. Nå om dagen har jeg en del frikjøp, siden jeg i tillegg til realfag engasjerer meg en del også for politikk og samfunnsspørsmål. (Antageligvis delvis av samme grunn – jeg er interessert i å vite hvordan verden henger sammen, men i motsetning til naturlovene som er relativt konstante, går det jo i samfunnet også an å forandre på ting, og det krever jo et politisk engasjement.) Jeg er gruppeleder for Rødt på Fylkestinget i Sør-Trøndelag, hovedtillitsvalgt for NTL (fagforeningen Norsk Tjenestemannslag – det største LO-forbundet for statsansatte) på HiST, og sekretær for NTLs landsforening for universiteter og høgskoler. Ellers har jeg også i en årrekke vært aktiv i Attac.

I det lille jeg har igjen av fritid da, forsøker jeg å få tid til å koble av litt med noen fransk-belgiske snobbetegneserier (tenk Tardi eller Christin/Bilal heller enn Asterix/Lucky Luke, her er det også viktig å påpeke at dette altså IKKE er amerikanske superheltserier, og MYE mindre nerdete), lese litt skjønnlitteratur (Solstad er en norsk favoritt, Marques en latinamerikansk, men gamle russere som Tolstoj eller Dostojevski er heller ikke å forakte). Ellers må man ikke glemme trening. Når man begynner å komme litt uti 30-årene blir det stadig viktigere å løfte masse benkpress så ikke magen tar igjen brystmusklene. Alt for ofte blir det dessverre til at målene om fysisk og kulturell fostring blir erstattet av en kveld i sofaen med en dårlig amerikansk sci-fi-serie. Men det gjør jo ikke så mye – i hvert fall ikke hvis man kan være litt sosial og se den sammen med noen.

• Hovedfag i fysikk - NTNU