Silje har reist jorda rundt, og blant annet vært fiskeriinspektør på Falklandsøyene. Nå er hun forsker med egen fjord i Troms.
Har alltid vært glad i havet og i dyr og biologi generelt, så første gangen jeg hørte at det var noe som het marinbiolog virket det innlysende at det var det jeg måtte bli.
Egentlig ikke. Var selvfølgelig vanskelig til tider å komme seg gjennom kjemi og statistikk og lignende, men etter å ha begynt på mastergrad og nå på PhD er det stort sett bare morsomt og veldig interessant. Utfordrende så klart, men det liker jeg.
Nå tar jeg en doktorgrad i økosystem-modellering på Institutt for Arktisk og Marin Biologi ved Universitetet i Tromsø. Det innebærer at jeg er på et prosjekt der vi prøver å kartlegge alle dyrene fra små zooplankton til fisk og sjøfugl og finne ut hvor mye det er av alt i den fjorden der vi jobber (Ullsfjord i Troms) og hvem som spiser hvem og hvor mye. Når vi har denne informasjonen kan vi bruke det til å beskrive systemet og hvordan alle artene avhenger av hverandre, hva som er nøkkelarter, og hvordan systemet eventuelt vil reagere på endringer i for eksempel fiskeri eller klima. Vi bruker en software som er utviklet for denne type modellering (Ecopath). Det blir en del feltarbeid, så labarbeid og til slutt analyse og skriving av artikler. Du kan lese mer om prosjektet vårt på hjemmesiden vår www.uit.no/coastweb.
Jeg fikk denne jobben etter at jeg hadde vært et år på Falklandsøyene og jobbet der som vitenskapelig fiskeriobservatør og det ble sett på som veldig positivt at jeg hadde masse felterfaring (170 døgn på fiskebåter lengst sør i Atlanterhavet). I tillegg hadde jeg en relevant masteroppgave og hadde tatt en del tilleggsfag (ja, jeg tok faktisk litt ekstra programmering og matematikk bare for moro skyld). Jeg har lenge tenkt at jeg ville jobbe som forsker og da må man ha doktorgrad.
Økologi, hvordan alle artene avhenger av hverandre, populasjonsvariasjoner og generelt å forstå hvordan økosystemet henger sammen er kjempespennende så da jeg fikk denne jobben føltes det helt perfekt. Jeg lærer utrolig mye og det liker jeg godt.
Mange ting: kreativitet, å være litt praktisk og løsningsorientert, nysgjerrig, strukturert (selv om jeg ikke alltid er det), villig til å jobbe med litt vanskelige ting og en del data og tallforståelse. Statistikk er utrolig viktig og det skulle jeg alltid ønske at jeg var bedre på.
At man må være god i matte og fysikk. Jeg skjønte først hvor kult matte og fysikk er da jeg kom på universitetet og forsto alt man kunne bruke det til praktisk. Plutselig hadde sinus og cosinus en praktisk funksjon!
Jeg likte realfag godt fordi det var alltid et riktig svar, og fordi hjernen min liker å systematisere verden rundt meg tror jeg. Samfunnsfagene ble så mye debatt.
Helikopterpilot kanskje? Det ser jo utrolig gøy ut.
Jeg tror det er bra at jeg ikke visste mange ting da jeg var 16, for da kanskje jeg ikke hadde turt å velge denne utdannelsen. For eksempel at det dessverre er veldig vanskelig å få jobb, i hvertfall hvis man ikke vil flytte litt rundt. At jeg nok aldri vil tjene like mye som BI-venninnene mine, at forskning er veldig mye rutinearbeid. Og det er ikke alltid så lett å finne det rette svaret når det kommer til fiskerispørsmål, miljøvern og hensyn til økonomi og andre menneskers levevilkår. Men jeg er litt idealist og ganske sta så ville nok valgt dette uansett, for jo mer jeg lærer og jo mer jeg vet, så blir det bare mer spennende. Jeg tror at jeg kan bidra til å finne gode løsninger innen miljø- og forvaltnings spørsmål, og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag og vet at jeg har så mange muligheter til å ha en fascinerende hverdag at det veier opp for de litt negative tingene og vel så det.
Pappa sa at de flinke får alltid jobb, og hvis man velger noe man synes er gøy så blir man som regel flink. Hvis du er nysgjerrig på et yrke så oppsøk en person som faktisk er dette og snakk med han/henne om hva som skal til, hvordan er hverdagen, hva slags utdannelse som kreves. For eksempel tror de fleste at marinbiologer dykker masse i jobben for det ser man jo ofte på tv eller at vi jobber med delfiner og sel, men det er faktisk bare et fåtall som gjør det. Jeg, for eksempel jobber mest med dyr på mye større dyp enn man kan dykke til, og svært mange jobber med dyr som er så små at man nesten ikke kan se de uten lupe.
Men jeg vil si: Ta alle muligheter som kommer hvis det virker interessant. Ingen erfaringer er bortkastet.
Jeg elsker å stå på ski og ser alltid etter nye fjell å kjøre når jeg er i felt (kan være litt distraherende når jeg egentlig skal se etter sjøfugl). Er fra Asker men bor nå i Tromsø og det er kjempefint hvis man er glad i fjell og tur. Jeg er veldig glad i å reise og brukte et år til å jobbe for så å reise jorden rundt (Asia, Australia, Sør-Amerika) etter videregående. Det ville jeg aldri vært foruten. Året mitt i fjor på Falklandsøyene var helt fantastisk. Jeg lærte masse av å jobbe i et annet land og være på store fiskebåter med spanske og peruvianske menn i en måned om gangen. Ble stort sett bare kalt rubia, spansk for blondie. I tillegg lærte jeg å surfe og å kjøre motorcross, så pingviner og delfiner på en daglig basis og møtte fantastiske mennesker fra hele verden. Jeg lærte spansk (men snakker nok som en bryggesjauer da det var sjømenn jeg lærte av, så har et relativt stort ordforråd på banneord, fisk og alt relatert til båter og vær) og fikk reist mer, som til Montevideo og Chile. Vi har det veldig bra i Norge så litt erfaring fra utlandet kan anbefales til alle.
Ellers er jeg veldig sosial og liker å bytte ut oljehyre og fiskekniv eller gore-tex og skiutstyr, med by-jenta som elsker shopping, strandliv og fest med gode venner.
Stort sett helt uproblematisk. Har jo vært noen av gamle kara som har litt nedlatende holdninger til unge jenter, men det bryr jeg meg ikke om. Da må man bare vise hva man er god for faglig. De samme gamle kara blir lett imponert over erfaring med fiskebåter og sel, så det stikker ikke så dypt. Er veldig mange kvinnelige marinbiologer, og hvis man kommer i et mannsdominert miljø (som spanske fiskebåter) så synes de bare det er veldig hyggelig med en jente ombord. Hvis en fisk er litt vel stor og tung så er gutta kjapt fremme for å vise muskler.. og det gjør vel ikke noe?
Logg inn for å gjøre endringer i profilen din. Send oss en e-post hvis du mangler brukernavn og passord så ordner vi det for deg!