Som liten var Ove veldig glad i dataspill, da han ble eldre ble han mer opptatt av hvordan spillene virket, og nå jobber han med programmering på heltid. Det er herlig når hobbyen blir til betalt jobb!
Var fascinert av datamaskiner fra ung alder, og fortsatte å styre på med dem da jeg ble eldre. Var nok spesielt interessert i dataspill til å begynne med, men etter hvert ble jeg mer interessert i hvordan dataspillene virket internt enn i å spille dem.
Matematikken blir jo avansert etter hvert, men det å ta den i bruk, i programmering, rett etter jeg lærte den gjorde at jeg satte pris på den og begynte å like den mer og mer.
Jeg jobber som forsker med spesialisering på visualisering. Visualisering betyr at man lager grafikk/bilder av data og tall som er samlet inn. En enkel visualisering er at man lager en kurve fra en serie med tall, f.eks. hvordan høyden øker ved alder. Som forsker bruker man mye av tiden sin til å tenke ut nye ideer og så programmere dem, men gjerne enda mer tid på å forsøke å forklare dem videre til andre, som f.eks. artikler.
Det jeg liker best med jobben er at jeg får lov til å drive med noe av det jeg liker best, det at jeg får betalt i tillegg er en fin bonus.
På et grunnlag med gode realfagskunnskaper så er det nok kreativiteten som teller mest.
Den største misforståelsen ligger nok i det å lage èn stereotype for alle som studerer realfag. Det er nok like stor forskjell på de som studerer disse fagene som alle andre. Det kan nok derimot stemme at man finner en del datanerder i datafagene, men som en datanerd selv, må jeg innrømme som stereotype er vi nok de kuleste :)
Jeg satte stor pris på både fysikk og kjemi, men følte at matematikken ble litt for teoretisk. Ved å fortsette videre med matte på høgskolen derimot gjorde at jeg fikk en mye bedre praktisk forståelse på hva det kan brukes til. Et fint eksempel for praktisk bruk av matte for meg var det å regne ut kollisjoner når man programmerer et ballspill.
Vanskelig spørsmål. Jeg tror jeg er der jeg trives best. Om jeg skulle endre på noe, så ville det nok vært å få enda mer tid til å lage brukbare visualiseringer.
At utdanning ikke er noe man skal bli ferdig med før "livet" skal begynne. Om man tenker slik, så planlegger man gjerne vekk de lengste utdanningene.
Ikke la en manglende interesse for matematikk stå i veien for noe du vil gjøre. I mitt tilfelle f.eks. slo matematikk-interessen inn først i en alder av 19 år.
Deler av fritiden min går med på forskjellige programmeringsprosjekter, noen for gøy, og andre for å lage "tutorials" som er lærerike og nyttige for andre. Mesteparten av fritiden går derimot med til familien.
Logg inn for å gjøre endringer i profilen din. Send oss en e-post hvis du mangler brukernavn og passord så ordner vi det for deg!