Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan kroppen fungerer, hvordan den er bygget og og hvordan alle prosessene styres og reguleres. Jeg ville egentlig bli lege og forsøkte å komme inn på medisinstudiet her i Oslo, men kom ikke inn første året jeg søkte. Isteden kom jeg inn på Mat Nat og begynte å samle poeng med matte, fysikk og kjemi. Etter 1 år begynte jeg med biologi og ble så facinert at jeg valgte å fortsette. Det var særlig cellebiologien og molekylærbiologien som facinerte meg, og etter hvert fikk jeg en fantastisk foreleser (Prof Inger Sandlie) som forsket på immunsystemet. Jeg begynte etter hvert på hovedfag hos henne og etter hvert ble det doktordrag med en kombinasjon av cellebiologi og immunologi. Jo mer jeg forsker, leser og lærer jo mer har jeg lyst til å forstå og hver dag lærer jeg noe nytt.
Jeg syns studiet var krevende men ikke vanskelig. Det er mye å lære seg, mye å lese og jobbing jevnt og trutt gjennom hele studiet. Gjennom doktorgraden var det selvsagt til tider også vanskelig fordi man får utfordinger som ikke alltid kan løses ved å jobbe hardt. Men stort sett syns jeg det har gått fint. Er man interessert og liker det man gjør går det alltid bra
I dag er jobben min to-delt. Ca halvparten av tiden driver jeg med egen forskning, det vil si at jeg er i lab'en og jobber med ulike typer forsøk. Jeg gjør cellearbeid og mikroskopi, men driver også både med molekylærbiologiske og biokjemiske metoder. Det er utrolig morsomt når forsøkene går bra og når man får fine resultater som man kan bygge videre på. Jobben fikk jeg som følge av at jeg søkte Norges forskningsråd om midler til Post doc og fikk det. Jeg inngikk også en avtale med min veileder om å ha en del undervisning, slik at jeg kan kombinere forskning og undervisning. Derfor dreier ca halvparten av min jobb seg om å undervise bachelorstudenter i grunnleggende cellebiologi og genetikk samt veilede (for tiden) en masterstudent og en doktorgradsstudent.
Det beste med jobben er friheten til å være nysgjerrig og muligheten til å følge en idé eller en tanke og forsøke å finne ut om det stemmer eller ikke. Det kalles fri forskning og er fantastisk. I akademia er det på mange måter tøft for man må hele tiden kjempe om penger til lønn og til å kunne drive forskning, men samtidig har vi det veldig fritt med tanke på arbeidstid, arbeidsmåter og ideer. Generellt jobber vi mye, men det er fordi vi syns det er gøy og klarer ikke helt legge det fra oss fordi vi hele tiden drives av vår egen nysgjerrighet.
Nysgjerrighet og tålmodighet er nok de viktigste egenskapene. Man må være nysgjerrig og ønske å lære noe nytt men man må også være tolmodig for de positive reslutatene kommer ikke så ofte. Derimot når de kommer er det en bølge av lykke man kan leve lenge på.
Jeg tror at den største misforståelsen er at det er vanskelig og at de som velger realfag er "nerdete" og innesluttede. Jeg tror alt handler om å være interessert. Er man interessert så er det ikke vanskelig. Såkalte nerder finner man i alle fagretninger, men ordet "nerd" er egentlig veldig negativ ladet. For meg er en nerd en som er interessert i faget sitt og som elsker å fordype seg og lære mer om det man er interessret i. Jeg opplever heller ikke ralister som innesluttet. I min jobb jobber vi i et stort team (gruppe) hvor vi alle jobber mot et felles mål. Det er sosialt og engasjerende å jobbe med andre som deler den samme interessen. Så hva mer kan man ønske seg enn friheten til å gjøre det man brenner for sammen med andre som brenner for det samme?
Jeg var så heldig at jeg hadde engasjerte naturfaglærere både på ungdomsskolen og videregående. På videregående hadde vi en lærer som tok oss med ut, viste oss naturen som den var i virkeligheten og ikke bare med tegninger på tavla. Han var interessert i faget sitt og ønsket å formidle sin glede til oss. Vi hadde ulike prosjektoppgaver og han var ikke redd for å lære oss nye ting utenfor pensum. Det var veldig inspirerende og gav meg nok den interessen jeg trengte for å begynne med realfag.
Jeg ville i utgangspunktet blir lege, og hadde nok trivdes godt med det. Men i dag med den bakgrunnen jeg har kunnejeg ikke tenke meg noen annen jobb. Men om det skulle være noe kunne jeg tenke meg å drive mer med undervisning. Enten på videregående eller ved en av høyskolene som driver utdanning av helsepersonell.
Jeg husker jeg var veldig opptatt av at jeg måtte velge riktig. Jeg var redd for at den utdanningen jeg valgte skulle begrense meg på noen måte. Men faren min som hadde kjemiutdanning fra NHT ( i dag NTNU) jobbet med noe helt annet enn kjemi og fortalte alltid at realister kunne brukes til alt! Evnen til å se sammenhenger, tenke analytisk, stille hypoteser og trekke konklusjoner er noe alle realister lærer men som er nødvendig i de aller fleste jobber. Det er derfor viktig at unge i dag forstår at realfag gir langt flere muligheter enn mange andre utdanninger.
Velg først og fremst med hjertet, utdanning gir bare muligheter og ingen begrensniger uansett hva man velger. Det aller viktigste er å velge det man interesserer seg for
Jeg er gift og har to jenter på 6 og 8 år. Vi bor i en tomannsbolig på Oslo Vest og trives godt der etter å ha bodd der nå i 6 år. Vi er det man kan kalle turmennesker og er mye på tur både sommer og vinter. Vi går mye i fjellet og er spesielt glad i å gå opp ulike fjelltopper. For det meste er vi i Hemsedalsområdet. Om vinteren er det mye ski, både slalåm og langrenn.
Ellers liker jeg å løpe og trener for tiden til høstens store mål som er Berlin Maraton i september. Dette er min første maraton så jeg er veldig spent på den opplevelsen. Jeg liker også å lese bøker, men dessverre får jeg litt for lite tid til det så det blir nesten bare i feriene. Det gjør at jeg gleder meg ekstra til å lese og bunkrer opp en masse bøker før vi drar på ferie. Jeg får sjelden lest så mye som jeg har tenkt men følelsen av å ta med flere bøker gir en ekstra feriefølelse!
Jeg syns aldri det har vært noe problem, det er mange jenter som studerer realfag og særlig biologi. På årets bachelorkurs i cellebiologi og genetikk var det nesten 70 prosent kvinner. Det største problemet i vår jobb er kanskje at mange kvinner faller av etter endt doktorgrad og at de fleste som sitter i faste professorat/førsteamanuensis-stillinger er menn. Men det er et generellt problem med få faste stillinger i akademia. Uten forutsigbarhet og langsiktighet er det mange kvinner som velger andre yrker med mer sikkerhet fordi de ikke orker å ikke vite hva som skjer. Dette er det nå mye fokus på og som kvinne får jeg mye oppfølging i form av en mentor og mulighet til å gå på lederkurs. Stillingene er det fremdeles for få av, men som kvinne syns jeg at jeg blir godt tatt vare på og at det forsøkes å legge til rette for at jeg skal få det som jeg ønsker.
Logg inn for å gjøre endringer i profilen din. Send oss en e-post hvis du mangler brukernavn og passord så ordner vi det for deg!