Det var egentlig litt tilfeldig, men jeg hadde lyst til å utdanne meg som sivilingeniør. Jeg syntes linjen for industriell økonomi hørtes interessant og spennende ut. Jeg likte tanken på å kombinere en teknisk og en økonomisk utdanning, og således få mange ben og stå på.
Både ja og nei. Krevende: ja, vanskelig: Ikke egentlig. Min erfaring fra studietiden er at man kommer langt dersom man er villig til å bruke tid og krefter på å grave seg ned i et fag. Mange ganger tenkte jeg at dette kommer jeg aldri til å forstå, men opplevde nesten uten unntak at det krever "bare" arbeidsinnsats, så lar det meste seg både forstå og løse.
Jeg jobber nå som daglig leder i en liten, nyetablert bedrift. Vi jobber med å videreutvikle en teknologi som NTNU har forsket på i over ti år. Vår målsetning er å løfte denne teknologien ut fra forskningslaboratoriene og fram til et ferdig produkt vi kan selge. Min arbeidshverdag består i alt fra utbetaling av lønn, svare på mail, kopiere og scanne dokumenter til å sørge for at vi holder oss innenfor budsjettet, lage regnskapsrapporter, forberede styremøter, legge strategier, skaffe samarbeidspartnere og prioritere våre interne ressurser. Jeg fikk jobben fordi jeg hadde jobbet sammen med forskerne som etablerte bedriften gjennom min tidligere arbeidsgiver. De hadde behov for en daglig leder, og da spurte meg om jeg kunne tenke meg noe slikt, var jeg ikke sen med å takke ja.
Det beste med jobben er at jeg har en veldig variert arbeidshverdag, og at jeg lærer nye ting hver eneste dag.
Gjennomføringsevne. Godt humør. Pågangsmot.
Jeg har alltid vært veldig glad i matematikk, og har alltid likt den formen for detektivvirksomhet man kanskje kan si at matematikk er. Man får et problem, som man vet lar seg løse, også handler det om å velge riktig løsningsmetode. På samme måte som en forbrytelse man vet er begått, også handler det om å finne riktig gjerningsperson. Fysikk syntes jeg var greit. Det var litt vanskelig å skjønne sammenhengene, men med hard jobbing så gikk det jo til slutt. Kjemi syntes jeg rett og slett var litt kjedelig. Det handlet nok ikke om selve kjemifaget, men mer om mengden organisk kjemi. Nå jobber jeg sammen med kjemikere og en teknologi som er utviklet på institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU, og jeg synes teknologien er kjempespennende og fascinerende. Nå skulle jeg ønske jeg hadde fulgt bedre med i kjemitimene på videregående.
Det har jeg ikke tenkt så mye på. Jeg er veldig fornøyd med den jobben jeg har.
At alt ordner seg, man må bare jobbe litt for det. Og - det er ikke verdens undergang å bli 30.
Sørg for at du jobber så godt med skolen at du får størst mulig valgfrihet når du skal velge studieretning selv om du ennå ikke har bestemt deg for hva man vil studere. Det er surt å bruke flere år på å ta opp igjen fag for å komme inn på en spesifikk utdanning, når du tilslutt har funnet ut hva du vil bli når du blir stor. Så mener jeg at det er lov å tenke seg om. Det er lov å ombestemme seg hvis man begynner på en utdanning man finner ut er feil. Eller det kan være sunt å jobbe ett år eller to, eller gjøre noe helt annet, før man bestemmer seg for hvilken vei man ønsker å gå her i livet.
Jeg er glad i å trene og være i aktivitet. Jeg har brukt mye fritid på å se på diverse TV-serier på DVD. Gjerne hele sesonger ila en helg. Ellers bruker jeg mye tid sammen med venner, på kino, kafe, middagsbesøk eller på fest. Det største som har skjedd i livet mitt det siste året er at jeg har kjøpt meg min første leilighet, og den eier jeg sammen med samboeren min.
Logg inn for å gjøre endringer i profilen din. Send oss en e-post hvis du mangler brukernavn og passord så ordner vi det for deg!