Asmira har virkelig en jobb med mening - som forsker på fornybar energi bidrar hun til å løse en av vår tids største utfordringer.
Jeg valgte å studere kjemi fordi det gir gode jobbmuligheter etter endt utdanning. Kunnskap i kjemi kommer til nytte innenfor oljesektoren, prosessindustri, næringsmidler og fornybar energi. Kjemistudiet gir en fin kombinasjon av teoretiske og mer praktiske utfordringer knyttet til laboratoriearbeid.
Realfagsstudiet er nok mindre matematikktungt enn sivilingeniørstudiet, men stiller større krav til selvstendighet, spesielt under arbeid med masteroppgaven de to siste årene. Om man er innstilt på å jobbe seriøst med fagene, er studiet fullt overkommelig. Å forstå de generelle sammenhengene kan spare en for mye puggearbeid.
Jeg fikk jobben i løpet av det siste semesteret som student. En forlesning om fotokatalyse vekket min interesse, og ikke lenge etter ble det utlyst en stipendiatstilling innenfor temaet. Jeg søkte og jobben ble min. Å være stipendiat betyr at man videreutdannes til forsker, samtidig som man får lønn.
Det beste med jobben er at jeg kan fordype meg i interessante tema og ha en fleksibel arbeidstid. Gjennom å forske på fornybar energi, føler jeg at jeg bidrar til å løse et av de viktigste problemene vi står overfor både nasjonalt og globalt.
Som forsker må man være topp oppdatert på eget fagfelt. Det innebærer naturligvis at man må sette seg inn i store mengder fagstoff. Da hjelper det å være strukturert. Jeg har også stor glede av å få brukt min praktiske side når jeg bygger opp forsøksoppsett og fremstiller materialer. Forskning handler om å komme opp med nye ideer og løsninger. Man må være metodisk, men ikke minst kreativ. Nye oppdagelser blir nesten alltid til i samspillet mellom flere. Å delta aktivt i diskusjoner og formidle til andre hva jeg holder på meg, er nødvendig for å oppnå resultater.
Den største misforståelsen er nok at disse fagene er spesielt vanskelige. Faktisk er de gjerne mer konkrete og håndfaste enn språk- og samfunnsfagene. Realfagene er innsatskrevende mer enn vanskelige. På NTNU blir man fulgt tett opp med ukentlig veiledning av øvingsoppgaver, så vanskelighetsgraden bør ikke være avskrekkende. En annen misforståelse er at realfaglig og teknologisk utdanning er forbeholdt spesielt interesserte ("nerder"). De fleste realistene jeg har truffet bruker fritiden sin et annet sted enn på laboratoriet og lesesalen.
På videregående valgte jeg matematikk, fysikk og kjemi. Faktisk likte jeg ikke kjemi særlig godt, men det skyldtes undervisningen mer enn selve faget. Matematikk og fysikk interesserte meg, men egentlig ikke noe mer enn de øvrige fagene. Jeg tror at man lærer å like det faget man studerer, mer enn at man nødvendigvis er hektet på det på forhånd.
Jeg kunne tenkt meg å være åstedsgransker (CSI!) eller politietterforsker. Å løse mysterier er felles for forskere og etterforskere. Psykologi kunne vært interessant, men grunnstoffene er nå engang mer håndterlige enn mennesker.
Da jeg var 16, var jeg opptatt av å "følge drømmen" og velge noe som virkelig var meg. I dag vet jeg at preferansene endrer seg med årene. Har man valgt en solid utdanning, kan man alltid finne en jobb som passer ens personlighet og ambisjoner.
Det er riktig å velge ut fra interesser, men samtidig bør man ha en ide om hva man skal gjøre etter endt utdanning. Er det behov for min kompetanse? Er utsiktende gode for varierte og spennende arbeidsoppgaver? Realfag og teknologifag, sammen med økonomi er fundamentale for verdiskapningen og utviklingen av samfunnet. Å jobbe der hvor verdiene skapes, er et sikkert valg.
Jeg kom til Norge fra Bosnia da jeg var 11 år, og bodde på Jevnaker gjennom ungdomstiden. Jeg studerte først et år i Oslo, før jeg flyttet til Trondheim for å fortsette på NTNU. Jeg hadde opprinnelig ingen planer om å bli værende etter studiene, men er etter hvert blitt glad i Trondheim by. Hobbyene mine er reising, interiør, matlaging og slalåmski om vinteren. Sommeren tilbringer jeg helst ved sjøen. Jeg er også engasjert i leksehjelp for flyktninger gjennom Røde Kors.
I motsetning til flere andre fagretninger, var jentene i flertall på kjemistudiet. At jeg er jente var ikke noe jeg reflekterte mye over i studietiden. Der jeg jobber nå, er det ganske jevn fordeling mellom kjønnene. Jeg ser ingen grunn til at jenter har dårligere forutsetninger for å lykkes verken som studenter eller forskere.
Logg inn for å gjøre endringer i profilen din. Send oss en e-post hvis du mangler brukernavn og passord så ordner vi det for deg!