Jeg har vokst opp med en bestefar og pappa som har tekniske utdanninger og jobber. Jeg var en periode sekretær på NTH (nå NTNU) etter at jeg hadde tatt videregående skole. Jeg føler meg hjemme i slike miljøer og det passer nok meg i forhold til hvilke evner jeg har. Det var derfor naturlig å søke teknisk utdanning. Jeg søkte flere studieretninger, men valgte næringsmiddelteknologi fordi jeg også er interessert i mat og fordi jeg trodde det ville være gode muligheter for jobb med en slik utdanning. Mat går liksom aldri av moten.
Ikke veldig, selv om det selvfølgelig var noen fag som var mer utfordrende enn andre. Studiet er veldig variert og er både teoretisk og praktisk.
Etter at jeg var ferdig med studiene søkte jeg på ledige stillinger. Først jobbet jeg i Næringsmiddeltilsynet og senere ble dette til Mattilsynet der jeg jobber nå. Jeg har hatt arbeidssted på Hønefoss og Lillehammer og er nå på Gjøvik. Jeg opplever at det er en samfunnsnyttig jobb, der jeg har mulighet til å være med på å hindre at folk blir syke av maten og drikkevannet. Jeg liker at jeg kan legge opp arbeidsdagen min selv. Den er variert og jeg er mye ute i bedrifter og fører tilsyn (inspeksjoner/revisjoner), tar ut prøver eller gir veiledning. Samtidig blir det en del skrivebordsarbeid (saksbehandling). Noen ganger må jeg også stille opp som foredragsholder. Gjennom jobben treffer jeg mange interessante personer med ulike meninger og oppfatninger. Det er utfordrende å få de jeg fører tilsyn med til å forstå hvorfor det er viktig at lover og regler på næringsmiddelområdet blir fulgt.
Man må ha humor og evne til å omgås alle typer mennesker på en positiv og inspirerende måte. Det er viktig å være tydelig og bestemt og være lojal mot regelverket. Det nytter ikke å være vinglete og ubestemmelig. Man må kunne lytte og være mottakelig og ydmyk i forhold til andres kunnskap og meninger og kunne vise skjønn og være fleksibel.
Jeg tror mange hører litt for mye på hva andre sier og derfor tror det er kjempevanskelig og har laget seg en sperre. Hvis flere hadde vært litt mer åpne og ikke brydd seg om hva andre mener hadde det gått lettere. Mange synes disse fagene er lite kule. Alle synes det er stilig med ny mobiltelefon. Hvor tøft hadde det ikke vært å få være med på å utvikle mobiltelefoner og andre ting vi omgir oss med. Det er kanskje ikke så kult å få diaré fordi kommunen du bor ikke har folk til å drive vannverket på en sikker måte, fordi ingen har nok kunnskap om det. Det er faktisk ganske spennende å ha en jobb der man har ansvaret for at de rundt oss har det bra, selv om man ikke blir millionær av det.
Jeg gikk handel og kontor på videregående (trodde jeg skulle bli økonom) og måtte gå forkurs før jeg startet på høgskolen. De lærerne jeg hadde i matte, fysikk og kjemi på forkurset var veldig flinke. De var gode til å lære fra seg, noe som er veldig viktig. De klarte også å forklare hvorfor man måtte ha innsikt i det grunnleggende, for å ha utbytte av de andre fagene vi skulle ha på høgskolen senere. Da blir det inspirerende.
Jeg kunne tenke meg å jobbe med kvalitetssikring/internkontroll i en næringsmiddelbedrift eller drift av vannverk eller renseanlegg i en kommune, men trives godt med den jobben jeg har nå og har ingen umiddelbare planer om ny jobb.
Samfunnet/landet vårt er helt avhengig av at vi anstrenger oss litt på skolen. Vi må bidra selv hvis vi skal beholde den levestandarden vi har i dag. Økonomisk vekst skapes av folk med kompetanse. Norge kan ikke basere seg på at andre løser alle "verdensproblemer".
Du må velge noe du er interessert i og som du tror du kan leve av økonomisk, og derfor sette sammen utdanningen din på en slik måte at en potensiell arbeidsgiver kan bruke deg til noe. Du må tenke på hva du tror kan være tilfredsstillende å drive med til du blir gammel. Det er ikke veldig lurt å velge hobbyen din som yrke. Alle kan ikke bli proffotballspillere eller poppstjerner. Noen må lage vindmøller, forske for å finne kurer eller medisin mot sykdommer, utvikle ny elektronikk til biler osv.
Jeg er egentlig fra Trondheim, men bor i Hunndalen. Samboeren min fikk seg jobb som lærer på Gjøvik og derfor flyttet vi hit. Vi har to jenter. Jentene spiller bl.a. i korps og jeg er kasserer for korpset og sitter i styret for en stor korpsfestival som arrangeres hvert andre år på Gjøvik. Jeg er medlem i NITO (som er en fagforening for ingeniører) og sitter i avdelingsstyret i Oppland. Når ungene blir voksne og det blir uaktuelt å drive med styre og stell i korpset osv., kommer jeg til å synge i sangkor slik jeg gjorde før jeg fikk barn. Jeg burde egentlig trimme mer og skal bli flinkere til å gjøre det. Jeg har hatt hund før og kunne godt tenke meg ny hund når jeg får bedre tid til det.
Jeg har ikke tenkt så mye over at jeg er jente og har tatt utdanning som er teknisk rettet. Jeg opplever det mer i jobbsammenheng på tilsyn. Noen har lite respekt for jenter. Da er det viktig å være trygg på seg selv og være flink faglig. Det at de ikke gidder høre på meg retter seg fort når de forstår at jeg ikke tuller. I jobben min kan jeg fatte vedtak og gi mulkt. Når de må betale penger forstår de alvoret.
Logg inn for å gjøre endringer i profilen din. Send oss en e-post hvis du mangler brukernavn og passord så ordner vi det for deg!