Ronny Kjelsberg

Høgskolelektor - NTNU

Liker

PC, Best uten boss, Forskning

Jobb

I hovedsak handler jobben min i dag om å undervise fysikk til ingeniørstudenter. Få ting kan vel være mer spennende enn å gi unge engasjerte studenter mulighet til å skaffe seg innsikt i naturens og universets mysterier? og ikke minst regne på dem. Ellers er jo matematikk grunnlaget for mye av det man jobber med i fysikken, og selv om mange kanskje ikke tenker slik på det, er matematikk på mange måter det mest allmendannende faget av alle. Det er formalisert logikk satt i system. Du lærer deg å tenke rett og slett, og det er noe du har bruk for senere i livet uansett hva du skal gjøre. Og så har du jo som vitenskapelig ansatt på et universitet også mulighet for å koble deg på forskings- og utviklingsprosjekter av ymse slag, og delta i en faglig debatt på et nivå du kanskje ikke kan alle andre steder. (Selv om jeg har valgt å bruke så mye tid på tillitsvalgtarbeid at jeg har fått mindre tid til det enn jeg kanskje skulle ønske, men fagforeningsjobbing er viktig og givende det også! Svært viktig, og svært givende.)

Utdanning

Det var vel strengt tatt en nysgjerrighet rundt å finne ut hvordan verden egentlig hang sammen - et ønske om å kunne fravriste naturen dens innerste hemmeligheter. Og så hadde jeg selvsagt forlest meg litt på gamle Jules Verne-romaner, hvor menn (ja, det var nok bare menn) med naturvitenskapelig utdanning ikke var virkelighetsfjerne nerder, men handlingsføre og kunnskapsrike aktører som ordnet opp i problemene. I motsetning til kanskje de fleste var jeg opptatt av vitenskap fra rimelig ung alder, og siktet meg inn mot en cand.scient-utdanning i fysikk allerede fra ungdomsskolen. Og så skjedde det liksom aldri noe som fikk meg til å skifte mening.  (I motsetning til dagens glossy reklamefoldere om alle studier, fikk vi den gang en liten samlende blå bok som på nøkternt vis oppsummerte de ulike mulige utdanningsvalg i kongeriket. Det gjorde det kanskje enklere både å orientere seg og ta et kvalifisert valg.) Jeg tror vel at utdanningen var som alle andre - både vanskelig og enkel. På de frie universitetsstudiene kunne man jo i stor grad plukke fag selv og sette dem sammen til en grad, og det vil selvsagt være noen fag som er tøffere enn andre, noe som igjen avhenger av din egen fagbakgrunn. Det jeg uansett observerte den gangen og som jeg har observert som foreleser senere, er at det ikke nødvendigvis er det å være "genial" som hjelper for å lykkes. De som kommer seg igjennom på den beste måten er ofte de som er mest disiplinerte, og som klarer å jobbe mer eller mindre jevnt med fagene selv om de ikke har noen som henger over seg og tvinger dem. Nå kan det selvsagt være vanskeligere å motivere seg for å jobbe når man føler det er tungt og ikke går særlig framover, men min egen erfaring tilsier at det er få følelser som er så tilfredsstillende som når du plutselig slår hull i veggen, etter å ha stått lenge og stanget hodet i den. Og plutselig ser det som før var så ugjennomtrengelig vanvittig enkelt ut. I motsetning av hva mange tror (men kanskje ikke sier så ofte høyt) er det få ting som kommer enkelt som er verdt å kunne.

Om meg

Jeg trådde mine barnesko på en liten bondegård i Hitterdalen, utenfor Røros, i tjukke sokker, i 20-40 minusgrader. Etter fysikkutdanningen ved NTNU, begynte jeg som sagt å jobbe med undervisningsoppgaver på Høgskolen i Sør-Trøndelag. I lange perioder har jeg hatt en del frikjøp, siden jeg i tillegg til realfag engasjerer meg en del også for politikk og samfunnsspørsmål. (Antageligvis delvis av samme grunn - jeg er interessert i å vite hvordan verden henger sammen, men i motsetning til naturlovene som er relativt konstante, går det jo i samfunnet også an å forandre på ting, og det krever jo et politisk engasjement.) I løpet av 2000-talelt har jeg vært gruppeleder for Rødt på Fylkestinget i Sør-Trøndelag (2007-2015), hovedtillitsvalgt for NTL (fagforeningen Norsk Tjenestemannslag - det største LO-forbundet for statsansatte) på HiST (2010-2015), og sekretær for NTLs landsforening for universiteter og høgskoler (2010-2015). Ellers har jeg også i en årrekke vært aktiv i Attac. Etter at HiST ble slått sammen med NTNU jobber jeg nå ved Institutt for Fysikk på NTNU hvor jeg i tillegg til undervisning forsøker å forske litt på fysikkstudenter. I det lille jeg har av fritid, forsøker jeg å få tid til å koble av litt med noen fransk-belgiske snobbetegneserier (tenk Tardi eller Christin/Bilal heller enn Asterix/Lucky Luke, her er det også viktig å påpeke at dette altså IKKE er amerikanske superheltserier, og MYE mindre nerdete), lese litt skjønnlitteratur (Solstad er en norsk favoritt, Marques en latinamerikansk, men gamle russere som Tolstoj eller Dostojevski er heller ikke å forakte). Ellers må man ikke glemme trening. Når man begynner å komme litt uti 40-årene blir det stadig viktigere å løfte masse benkpress så ikke magen tar igjen brystmusklene. Alt for ofte blir det dessverre til at målene om fysisk og kulturell fostring blir erstattet av en kveld i sofaen med en dårlig amerikansk sci-fi-serie. Men det gjør jo ikke så mye - i hvert fall ikke hvis man kan være litt sosial og se den sammen med noen.